Forsøk: Lysbrytning i glass

28.04.2007

Innledning
I dette forsøket skulle vi se hva som skjedde med lys som går fra luft til glass.

Utstyrsliste
- lyskilde som gir en konsentrert lysstråle
- halvsirkelformet glassprisme
- papir
- blyant
- linjal

Beskrivelse
Det første vi gjorde var å sette fram utstyret fra utstyrslista ovenfor. Vi plasserte glassprismet på et hvitt papir, og tegnet omrisset av prisment på papiret. Vi tok så vekk prismet og striplet en normal i midten av omrisset. Etter det la vi prismet tilbake og plasserte lyskilden slik at lysstrplen kom langs papiret, og traff midtnormalen av den rette siden av prismet. Vi sammelignet innfallsvinkelen og brytningsvinkelen. Så økte vi innfallsvinkelen mer og mer, og så hva som skjedde med brytningsvinkelen etter hvert tilfelle.



Bildet er lånt av Andreas

Resultat
Resultatet ble som på bildet ovenfor. Når lysstrålen var på rett linje med midtnormalen av prismet, var brytningsvinkelen den samme som innfallsvinkelen, og fikk dermet en rett linje. Da vi la lysstrålen slik at den var litt til høyre eller venstre for midtnormalen, ville brytningsvinkelen bli det motsatte.

Konklusjon
Brytningsvinkelen vil bli omvendt av innfallsvinkelen, unntatt når innfallsvinkelen er på samme linje som midtnormalen (90*). Lysstrålen som sendes ut imot det halvsirkel glassprismet blir brutt mot innfallsloddet, og lysstrålen som sendes ut fra prismet blir brutt fra innfallsloddet.

Forsøk: Lysbrytning i linser

Innledning
I dette forsøket skulle vi studere lysbrytnignen i konvekse og konkave linse:

Utstyr
- lyskilde som gir fire parallelle lysstråler
- koveks linse av pleksiglass
- konkav linse av pleksiglass
- papir

Beskrivelse
Det første vi gjorde var å legge den konvekse linsen på et papirark. Så sendte vilysstrålene langs papirarket inn mot den konvekse linsen, og så hva som skjedde med lysstrålene. Det samme gjorde vi med den konkave linsen.

Konveks linse: lysstrålene samles til et brennpunkt

Konkav linse: lysstrålene spres

Resultat og konklusjon

Vi fant ut at i konveks linsen samles lysstrålene seg, og danner et brennpunkt (som vist på bildet ovenfor). I konkav linsen spres lysstrålene seg.

Fordypning

Konvekse linser:

- er tykkest i midten

- kalles også samlelinse

- brukes som et forstørrelsesglass

Konkave linser:

- er tunnest i midten

- kalles også spredelinser

- forminsker bildet, brukes mye i små tittehull i inngangsdøra

4. oppgavesett

5.21
Fokusering i øynene våres skjer i selve linsen. For denne linsen er festet lit mange tynne tråder til en rimgmuskel, som en trampoline er festet til fjær til en metallring. Med disse trådene regulerer musklene linsssen. Så hvis vi ser på langt unna, er linsen ganske flat. Ser vi noe nærme får linsen en rundere form, forsi at lystrålene må brytes mer for å gi et skarpt bilde på netthinden.

5.23
a) De to typesansecellene vi finner i netthinna er:
- tapper
- staver
b) Funksjonene de har er:
- tapper; oppfatter farger
- staver; oppfatter gråsoner, svart og hvit

5.24
Grunnen til at vi ikke ser fargene til gjenstandene rundt oss særlig godt når det ikke er altfor mørkt er at tappene trenger mye lys for å fungere. Hvis lyset blir for svakt, virker de ikke. Og det er tappene som gjør at vi kan skjelne detaljer og fargenyanser.

5.26
a) Hvis man er rødgrønn-fargeblind harman problemer med å se forskjell på spesielle røde og grønne farger. Et eksempel er røde tyttebær blandt de grønne bladene.
b) Det kan være vanskelig å være rødgrønn-fargeblind når man:
- se f.eks bær i skogen
- hvis man skal jobbe med maling og kunst
- antrekks klær
- farger på blomster

Forsøk: Refleksjon i krumme speil

23.03.2007

Innledning
I dette forsøket skulle vi se hva som skjedde når lysstråler reflekteres mot krumme speil.

Utstyrsliste

- lyskilde som gir fire konsentrerte lysstråler

- konkavt speil

- konvekst speil

- mørkt rom

Beskrivelse
Det første vi gjorde var å sette opp utstyrene fra utstyrslista på bordet. Etter det sendte vi fire lysstråler langs bordplaten inn mot det konkave spsilet. Vi gjore det så det samme med det konvekse speilet.

Konvekst speil
Bilde av Thor-Erik

Konkavt speil
Bildet av Thor-Erik

Resultat

Når de parallelle lysstrålene treffer ett konkavt speil, reflekteres alle lystrålene mot ett bestemt punkt. Dette punktet kalles brennpunket til speilet. Og hvis vi i stedet plasserer lyskilden i brennpunktet til dette speilet og sender lysstålene inn mot det konkave speilet, vil lysstrålene sendes ut som parallelle lystråler (se tegning).

Konkave speil: lysstrålene samles i et punkt, kalt brennpunktet.

Konvekse speil: lystrålene spres i steden for å samles i ett punkt slik som konkavt speil.

Konklusjon

I dette forsøket fant vi ut at lysstrålene reflekteres forskjellig ut ifra hvilket type krumme speil man har. I ett konvekst speil blir lystrålene spredt ut slik at de blir reflektert bort fra hverandre. I ett konkavt speil vil lysstålene bli reflektert slikt at de møtes på et punkt og danne ett brennpunkt. På dette punktet samles alle lysstrålene og lyset og energien blir sterkere akuratt her.

3. oppgavesett

5.13
a)

b) Hvis samlelinsen skal kunne brukes som et forstørrelse glass, må det vi skal se på være innen for brennevidden.

c) Hvis vi holder linses 15 cm unna bildet, vil bildet blitt snudd opp ned og forminsket.

5.14
Hvis vi kutter linsen i to og bruker bare den ene halvparten blir:
den øvre halvparten av lyset blir borte (D).

5.16
Disse påstandene om solspekteret er riktige:
C = Vi kan få fram fargene i solspekteret både ved hjelp av vann og glass.
F = Det røde lyset brytes minst i et prisme

5.18
a) Snøen ser hvit ut fordi at snøen reflekterer alle fargene like godt tilbake. Det meste av lyset blitt kastet tilbake, som gjør at vi oppfatter snøen som hvit.

b) Vi kan se den svarte genseren selv om den ikke reflekteren noe lys, ford i hjernen vår oppfatter at at det ikke er noe der, siden alle de andre lyse fargene rundt reflekteres tilbake.

c) Det kan være lurt å bruke lyse klær om sommeren og mørke klær om vinteren fordi at mørke plaggene absoberer mer av lyset. Det er fordi at på de mørke plaggene reflekterer ikke lysstrålene, men det gjør de hvite. Så mørke klær holder på varmen, og ikke de hvite.

5.19
Når vi skal kjøpe klær kan det være lurt å ta på seg plagget bort i dagslyset for å se på fargene fordi: lampelyset inni butikken gjengir ikke fargene på riktig måte (B).

Bildene er lånt av Ingvill

Forsøk: Refleksjon i speil

23.03.2007

Innledning
I dette forsøket skulle vi se hva som skjdde når lysstråler reflekteres mot et plant speil.

Utstyrsliste
- lyskilde som gir et kopnsentrert lysstråle
- speil med gradskive på
- mørkt rom

Beskrivelse
Det første vi gjorde var å plassere det speilet med gradskive på bordet, og plasserte lyskkilden slik at lysstrålen treffer vinkelmåleren inn mot speilet. Vi begynte først med at innfalssvinkelen på 10° og målte hva refleksjonsvinkelen ble. Dette gjorde vi til 80° og å økte med 10° for hver gang. Resultatet noterte vi i en tabell.

Bildet er lånt av Thorerik sin bildemappe

Animasjon

Resultat

Feilkilder
Hvis speilet er veldig dårlig, kan det hende at speilet ikke reflekterer tilbake lysstrålene.

Konklusjon
Refleksjonsvinkelen er alltid like stor som innfallsvinkelen. Innfallsvinkelen er alltid like stor som refleksjonsvinkelen.

2. oppgavesett

5.8
Grunnen til at lyset skifter retning når det går fra luft inn i for eksempel vann eller glass er:
at lys beveger seg saktere i vann/glass enn luft, slik som vi gjør på land enn vann. Lyset tar derfor den raskeste veien, ikke den korteste. Det fører til at lyset brytes når det går fra luft til vann eller fra vann til luft.




5.9
A = Innfalsvinkel
B = Refleksjonsvinkel
C = Brytningsvinkel